tirsdag 11. juli 2017

Dag 1: Fra Cádiz til Puerto Real.

Vi hadde tatt farvel med vårt reisefølge kvelden før, datoen var 26. mars 2017, og vi var klare for å starte på pilegrimsruten Via Augusta. Sekken hadde blitt pakket for tre uker siden, og selv om vi hadde vært bofaste i Fuengirola siden da, hadde vi vært nødt til å greie oss med det som gikk i våre sekker som veide 7-8 kilo. Slik er det når en skal avslutte en måned i Spania med å bære med seg det en har på ryggen. Å pakke sekkene er blitt en rutine, og vi trenger ikke å spekulere på hva vi skal ha med oss lengre. I tilfelle er det bare små justeringer, f. eks. om vi skal gå i kjølig vær, men denne gangen trengte vi omtrent det samme som vi pakket for reisen vår i Polen.

Via Augusta går fra Cádiz til Sevilla. Det var i Sevilla vi startet pilegrimsruten Via de la Plata for ett år siden. Da vi var i Sevilla sist hadde det regnet noe voldsomt og vi følte at vi nesten ikke fikk sett noe som helst av byen. Vi hadde bestemt oss for at vi skulle tilbake dit, og da vi oppdaget Via Augusta ble den et naturlig valg. Dette ville bli en kortere tur enn vi har gått tidligere, omtrent 180 kilometer, og vi hadde beregnet å bruke en uke på vandringa.

Via Augusta starter helt sør i Spania og det er den grønne veien vi skal følge opp til Sevilla. 


Et litt mere detaljert kart av veien vi skal gå. 


Vi ønsket å starte vår vandring på Plaza de la Catedral i Cádiz, ved Iglesia de Santiago Apóstol. Kvelden før hadde vi funnet pilegrimsmerker på og ved kirka, og derfor var dette et naturlig startspunkt. Klokka 08.43 slo vi på endomondoen som blant annet skal viser oss ruten vi har gått når dagen er over. Med pauser viste den denne dagen at vi hadde brukt over syv og en halv time på veien og at etappen var litt over 30 km. 

Det regnet litt da vi start, men sola skinte på Iglesia de Santiago Apóstol da vi gikk over Plaza de la Catedral.


Vi forlot Plaza de la Catedral og det var enkelt å finne de gule pilene som vi skulle følge.

Vi gikk på vestsiden av den nyere delen av Cádiz. På høyre side hadde vi den lange sandstranda som vi skulle følge i 10 kilometer. Da det begynte å regne mere tok jeg på meg regntrekket. Etter fire kilometer følte vi for en kopp kaffe, og da vi skulle gå videre var regnet over. 



Etter kaffepausen var vi ganske snart ferdig med Cádiz og vi gikk inn på en omtrent to kilometer lang molo som består av den lange sandstranden, som fortsetter fra Cádiz, på den ene siden og veien CA-33 på den andre. Vi var veldig heldig for akkurat denne dagen var det et gateløp og hele veien var stengt for trafikk. Dette gjorde det veldig behagelig å gå her. Vi gikk både på asfalten og på sanddynene langs veien. 





Like etter moloen forlot vi løperne og gikk over en bro. 


Fra broa over CA-33 kunne vi se tilbake på Cádiz. Vi kunne også se den ene av de to broene som går over Cádizbukta, Puente de la Constitución de 1812 som ble åpnet i 2015. 


Etter broa fulgte vi en grusvei langs våtmarksmarksområder. Det er her, blant andre steder, mange av våre trekkfugler tilbringer vinteren. Vi så lite til dem, sikkert fordi de allerede nå var på vei nordover. 







Vi ser stadig tilbake på Càdiz.

I San Fernando var det tid for litt mat. Like etter at vi var ferdig med våtmarkene som lå på vår venstre side kom vi til en rundkjøring ved en stor parkeringsplass og et utendørs idrettsanlegg. Vi gikk broa over veien til et kjøpesenter (Merkadonna). Da mistet vi de gule merkene vi fulgte, så kanskje skulle vi ha gått litt lengre langs CA-33? Det ble derfor litt leting for å komme videre. 


Vi bestemte oss for å slå oss ned da vi kom til Iglesia Mayor. Kirka er fra 18. århundre. 





Etter å ha spist litt og fått slappet av var det om å finne igjen de gule pilene. Ettersom vi var ved hovedkirka i San Fernando antok vi at vi ville finne dem i nærheten, ettersom pilegrimsruter gjerne går innom slike steder. Og ganske riktig, vi fant dem på plassen like ovenfor kirka. Allikevel greide vi å gå litt feil, men ikke mere enn at vi etter en stund var på riktig vei igjen. 





Målet vårt for dagen var Puerto Real. Da vi kom dit hadde vi gått rundt hele Cádizbukta og kunne fortsatt se både Cádiz og broa Puente de la Constitución de 1812. Vi hadde gått noe over 30 kilometer. Korteste vei til Cádiz herfra var over Puente de la Constitución de 1812 og det ville bare vært omtrent10 kilometer. Men her er det ikke lov å gå så det var uansett ikke et alternativ. 



Vi hadde bestilt overnatting på Hotel Las Canteras de Puerto Real. Stedet lå litt utenfor selve sentrum og vi bestemte oss for bare å ta en rolig kveld her. Stedet hadde en fin uteplass og betjeninga var hyggelig. Dagens temperatur lå på 18 grader og det hadde vært sol fra skyfri himmel. Etter at vi hadde kost oss med litt tapas ute på hotellet kom regnet. 


Dagens etappe, her kan du også se hvordan Cádiz ligger ytterst på halvøya.

mandag 3. juli 2017

Cádiz i Spania.

Cádiz ligger på Costa de la Luz, Lyskysten. Årsaken til vårt besøk i denne byen var at det er her pilegrimsveien Via Augusta starter. Men uansett er dette virkelig en by verd å ta turen til. Helt siden jeg så kart over byen har jeg vært spent på å utforske denne byen som ligger på en lang, smal halvøy ute i Atlanterhavet, med gamlebyen aller ytterst. Cádiz er altså omgitt av sjø på alle kanter og kan nåes med to broer eller en lang molo som består av veien CA-33 med en lang sandstrand. Nesten hele den lange, vestlige siden av byen består av sandstrender.

Det heter seg at Cádiz er den eldste byen i Europa, og en av verdens eldste havnebyer. Den er også blitt kalt Lille Havanna på folkemunne, fordi den kan minne om byen på Cuba. Det var fønikerne som grunnla Cádiz for over tre tusen år siden. Senere ble folk fra Kartago, romerne, vestgoterne og maurerne tiltrukket av byen. Årsaken var den sikre havnen her. Cádiz ble i det 15. århundre en av Spanias viktigste byer da europiske oppdagelsesreisene begynte, og to av Columbus reiser startet her. Da Amerika ble oppdaget ble havnen i Cádiz en av de rikeste i Europa. Men med rikdom følger også andre ting, og i 1587 ble byen angrepet av fiender. Det samme skjedde i 1805. 

Etter midten av år 844 fungerte Cádiz som base for vikingflåter, da de første toktene til Spania tok til. Godt lastet med gull, sølv og slaver hadde vikingflåtene tenkt seg opp elva Guadalquivir for å plyndre Sevilla. Også vårt mål fra Cádiz var Sevilla, men vi hadde tenkt å gå på våre føtter dit, og vi hadde et ærligere ærend. Forskjellen på oss og vikingene var at vi nådde Sevilla, men vikingene kom ikke lengre enn til elvemunningen i Cádiz, der havnet de i kamp med den store mauriske flåten. 

Cádiz var også, under Napoleonskrigene, sete for den spanske nasjonalregjeringa. Den liberale grunnloven fra 1812 ble utropt her. Åtte år senere ble kong Ferdinand VII fengslet i byen etter å ha fornektet grunnloven og gjenopprettet eneveldet. I 1823 ble opprøret knust av en fransk hær. 

Vi bodde bare omtrent 150 meter fra havet, ytterst ute på kanten av gamlebyen. Der er det også parkeringsmuligheter, som vårt bosted hadde en avtale med. 


På vei fra vårt bosted og ned mot havet ligger Parque Genovés med mer enn hundre forskjellige arter av trær og busker. Allerede på det 18. århundre var denne parken populær for rekreasjon. 






Trærne med lilla blomster er Judastre (Cercis siliquastrum). Navnet kommer av myten om at Judas Iskariot hengte seg i denne typen tre og at treet derfor rødmer av skam.

Det var synd at ikke dette store treet, Dracaena draco, blomstret mens vi var her, noe det gjør mellom juli og september. Dersom stammen skades pipler det ut en blodrød harpiks (drageblod) som i følge naturmedisinen og alkymien prises for sine antatte magiske krefter. Harpiksen blir også brukt til å farge marmor.

Vi tar en rundtur i Cádiz.




To ganger mens vi var i Cadiz prøvde vi å komme inn på Castillo de San Sebastian. For å komme ut dit må du gå en 650 meter lang molo. Begge gangene kom både vi og alle de andre som gikk der til stengt port. 



Når vi ikke kom inn på Castillo de San Sebastian fikk vi heller utforske byen videre. Det er mer enn nok å ta av. Vi ønsker selvfølgelig å besøke Catedral de Cádiz og det er ikke vanskelig å få øye på katedralens runde kuppel som består av gyldne fliser.


Katedralen i Cadiz ligger på Plaza de la Catedral og vi kom inn på plassen gjennom porten Arco de la Rosa. 

Arco de la Rosa.


Plaza de la Catedral.


Det tok 116 år å bygge Catedral de Cádiz, derfor er den bygd i flere stilarter. Det startet med barokkstil i 1722 og ble avsluttet i nyklassisk stil i 1838. 

Catedral de Cádiz.




Høyalteret i katedralen. 

  
Koret.

Custodia del Corpus Christi.


Det er verd å ta turen ned i krypten i Catedral de Cadiz. Der finner du blant annet gravene til den berømte komponisten Manuel de Falla (1876-1946) og poeten og essayisten Jose Maria Pemán (1898-1981). Også biskoper er gravlagt her. Det som gjorde mest inntrykk på meg var relikvie av den romerske martyren Santa Vicoria. Hennes ansikt er dekket av en voksmaske slik at ansiktet er bevart. 


På Plaza de la Catedral var det også en annen kirke som vi fattet interesse for, Iglesia de Santiago Apóstol. Dette er en barokk kirke, bygd i 1635. Overraskelsen var stor da vi så pilegrimsmerket på veggen av kirka. 



Rett utenfor kirka, rundt et tre, var steiner malt blått med gule piler. Vi hadde funnet stedet der vi skulle starte vår vandring på Via Augusta. Men enda var vi ikke ferdig med å utforske Cádiz.








Det er mange kirker i Cadiz og vi kommer tilfeldig forbi Parroquia de San Antonio som ble bygget i 1669, men som senere er blitt endret flere ganger. Viktigste forandring ble gjort på hovedfasaden i midten av det 19. århundre. 







Parroquia de San Antonio ligger på Plaza de San Antonio, en av mange plasser i Cádiz. 

Plaza de San Antonio.


Helt nede ved havna i Cadiz finner du Plaza de San Juan de Dios, hvor bl.a. rådhuset ligger. Plassen er et livlig sted, særlig på kvelden. Fra havna like nedenfor går båter til Las Palmas på Gran Canaria, Arrecife på Lanzarote og Santa Cruz de Tenerife. 

Plaza de San Juan de Dios.



Neste stopp på vår vandring er Plaza de España 

Plaza de España.


På Plaza de España ligger det enorme monumentet som er et minne om det spanske parlamentets første samling i Cadiz i 1812, Las Cortes monumentet. 



Gamlebyen i Cadiz er bygd oppe på bymuren og du kan gå promenaden langs havet. Det er både fredelig og behagelig å vandre her. 





Etterhvert kommer vi til Castillo de Santa Catalina, et stjerneformet festningsanlegg fra 1598 som i mange år var Cadiz viktigste.  

Over en vollgrav og inn porten til Castillo de Santa Catalina.

Innenfor porten til Castillo de Santa Catalina møter denne gårdsplassen oss. Der ligger også La Capilla de Santa Catalina, kapellet som ble innviet i 1693.



Fra Castillo de Santa Catalina kan vi se over til Castillo de San Sebastian, som vi ikke kom inn på, selv etter to forsøk.


Utsikt gjennom noen av de mange utsikthull i muren rundt festningen. 




Det var flere utstillinger både ute og inne i de forskjellige rommene i Castillo de Santa Catalina. 



Vi besøkte Castillo de Santa Catalina to ganger. Siste gang var vi der da sola gikk ned. En utrolig fin opplevelse. 




Fra Castillo de Santa Catalina tok vi kveldsturen forbi El Gran Teatro Falla som er fra 1884.