tirsdag 25. juli 2017

Dag 2: Fra Puerto Real til Jerez de la Frontera.

Den andre dagen på Via Augusta greide vi å gå oss aldeles bort. Vi startet dagen med å gå tilbake dit vi hadde forlatt pilegrimsmerkene dagen før, og fant dem lett. Da vi skulle gå innom et bygg som skulle være verd å se forsvant merkene for oss. Deretter gikk vi oss fast, bokstavelig talt, flere ganger. Enten stoppet veien/stien vi prøvde oss på, eller så forsto vi at dette kunne ikke være riktig. Vi kom til et stort veikryss og torde ikke ta oss over. Vi spurte flere, og var til og med innom det som viste seg å være et begravelsesbyrå for å spørre, uten at det hjalp. En joggende mann fikk derimot vist oss hvor vi kunne gå. Over motorveien var det bare å ta veien i retning tilbake til Puerto Real. Men enda ante vi ikke hvor merkene var, og da vi kom til et universitet prøvde vi å spørre en mann som arbeidet ute i området. Han pekte og snakket på spansk, vi forsto retningen, men visste enda ikke hvordan vi skulle komme oss dit. En stund etter at vi fortsatte å gå kom mannen etter oss, fulgte oss gjennom universitetsområdet og fikk oss over på en vei som vi iallefall skjønte var riktig retning. Da hadde det gått to og en halv time og vi hadde gått nærmere ni km, uten at vi hadde kommet så mye lengre videre denne dagen.

Vi blir ledsaget gjennom universitetsområdet i Puerto Real. 

Først etter å ha gått over tre timer, og vi nærmet oss Puerto de Santa Maria, fant vi igjen den første gule pilen. Det var en stor lettelse. Vi gikk igjen mellom våtmarker slik vi hadde gjorde dagen før. 


Vi gikk gjennom naturreservatet og langs elva Rio San Pedro. I dette området ble det tidligere utvinnet salt. 


Enda gikk vi rundt Càdizbukta, og kunne se tilbake på byen og broa Puente de la Constitución de 1812. 




Vi rotet litt etter de gule merkene her også, og fant vel etterhvert ut på denne turen at det var dårlig merket i byer og tettbygde strøk, men godt der det var enklere å følge veien. 

Et monument som viser saltutvinning.

Endelig var vi i den naturen som vi synes er så fantastisk med å gå pilegrimsveier.




Langs Via Augusta vokste det flere steder agurkurt i veikantene. 


Vi var slitne da vi kom til sherrybyen Jerez de la Frontera etter over 33 km. Vi fant ganske greit fram til Casa Seven Apartamentos, som lå i en av byens mange trange gater, og som vi hadde forhåndsbestilt for to netter. Artig at den hyggelige vertinnen sa at hun følte seg beæret over at vi, som pilegrimer, ville bo i hennes hus. At hennes stempel var i vårt pilegrimspass. 



Hele huset, og leilighet vår, var fantastisk! 



Fra rommet som vi først kom inn i var det trapp opp til andre etasje. 


Der lå vår leilighet innenfor døra til høyre. 











Vinduer og dører var både høye og smale.


Fra etasjen vår gikk det trapp videre opp til en liten takterrasse. 



tirsdag 11. juli 2017

Dag 1: Fra Cádiz til Puerto Real.

Vi hadde tatt farvel med vårt reisefølge kvelden før, datoen var 26. mars 2017, og vi var klare for å starte på pilegrimsruten Via Augusta. Sekken hadde blitt pakket for tre uker siden, og selv om vi hadde vært bofaste i Fuengirola siden da, hadde vi vært nødt til å greie oss med det som gikk i våre sekker som veide 7-8 kilo. Slik er det når en skal avslutte en måned i Spania med å bære med seg det en har på ryggen. Å pakke sekkene er blitt en rutine, og vi trenger ikke å spekulere på hva vi skal ha med oss lengre. I tilfelle er det bare små justeringer, f. eks. om vi skal gå i kjølig vær, men denne gangen trengte vi omtrent det samme som vi pakket for reisen vår i Polen.

Via Augusta går fra Cádiz til Sevilla. Det var i Sevilla vi startet pilegrimsruten Via de la Plata for ett år siden. Da vi var i Sevilla sist hadde det regnet noe voldsomt og vi følte at vi nesten ikke fikk sett noe som helst av byen. Vi hadde bestemt oss for at vi skulle tilbake dit, og da vi oppdaget Via Augusta ble den et naturlig valg. Dette ville bli en kortere tur enn vi har gått tidligere, omtrent 180 kilometer, og vi hadde beregnet å bruke en uke på vandringa.

Via Augusta starter helt sør i Spania og det er den grønne veien vi skal følge opp til Sevilla. 


Et litt mere detaljert kart av veien vi skal gå. 


Vi ønsket å starte vår vandring på Plaza de la Catedral i Cádiz, ved Iglesia de Santiago Apóstol. Kvelden før hadde vi funnet pilegrimsmerker på og ved kirka, og derfor var dette et naturlig startspunkt. Klokka 08.43 slo vi på endomondoen som blant annet skal viser oss ruten vi har gått når dagen er over. Med pauser viste den denne dagen at vi hadde brukt over syv og en halv time på veien og at etappen var litt over 30 km. 

Det regnet litt da vi start, men sola skinte på Iglesia de Santiago Apóstol da vi gikk over Plaza de la Catedral.


Vi forlot Plaza de la Catedral og det var enkelt å finne de gule pilene som vi skulle følge.

Vi gikk på vestsiden av den nyere delen av Cádiz. På høyre side hadde vi den lange sandstranda som vi skulle følge i 10 kilometer. Da det begynte å regne mere tok jeg på meg regntrekket. Etter fire kilometer følte vi for en kopp kaffe, og da vi skulle gå videre var regnet over. 



Etter kaffepausen var vi ganske snart ferdig med Cádiz og vi gikk inn på en omtrent to kilometer lang molo som består av den lange sandstranden, som fortsetter fra Cádiz, på den ene siden og veien CA-33 på den andre. Vi var veldig heldig for akkurat denne dagen var det et gateløp og hele veien var stengt for trafikk. Dette gjorde det veldig behagelig å gå her. Vi gikk både på asfalten og på sanddynene langs veien. 





Like etter moloen forlot vi løperne og gikk over en bro. 


Fra broa over CA-33 kunne vi se tilbake på Cádiz. Vi kunne også se den ene av de to broene som går over Cádizbukta, Puente de la Constitución de 1812 som ble åpnet i 2015. 


Etter broa fulgte vi en grusvei langs våtmarksmarksområder. Det er her, blant andre steder, mange av våre trekkfugler tilbringer vinteren. Vi så lite til dem, sikkert fordi de allerede nå var på vei nordover. 







Vi ser stadig tilbake på Càdiz.

I San Fernando var det tid for litt mat. Like etter at vi var ferdig med våtmarkene som lå på vår venstre side kom vi til en rundkjøring ved en stor parkeringsplass og et utendørs idrettsanlegg. Vi gikk broa over veien til et kjøpesenter (Merkadonna). Da mistet vi de gule merkene vi fulgte, så kanskje skulle vi ha gått litt lengre langs CA-33? Det ble derfor litt leting for å komme videre. 


Vi bestemte oss for å slå oss ned da vi kom til Iglesia Mayor. Kirka er fra 18. århundre. 





Etter å ha spist litt og fått slappet av var det om å finne igjen de gule pilene. Ettersom vi var ved hovedkirka i San Fernando antok vi at vi ville finne dem i nærheten, ettersom pilegrimsruter gjerne går innom slike steder. Og ganske riktig, vi fant dem på plassen like ovenfor kirka. Allikevel greide vi å gå litt feil, men ikke mere enn at vi etter en stund var på riktig vei igjen. 





Målet vårt for dagen var Puerto Real. Da vi kom dit hadde vi gått rundt hele Cádizbukta og kunne fortsatt se både Cádiz og broa Puente de la Constitución de 1812. Vi hadde gått noe over 30 kilometer. Korteste vei til Cádiz herfra var over Puente de la Constitución de 1812 og det ville bare vært omtrent10 kilometer. Men her er det ikke lov å gå så det var uansett ikke et alternativ. 



Vi hadde bestilt overnatting på Hotel Las Canteras de Puerto Real. Stedet lå litt utenfor selve sentrum og vi bestemte oss for bare å ta en rolig kveld her. Stedet hadde en fin uteplass og betjeninga var hyggelig. Dagens temperatur lå på 18 grader og det hadde vært sol fra skyfri himmel. Etter at vi hadde kost oss med litt tapas ute på hotellet kom regnet. 


Dagens etappe, her kan du også se hvordan Cádiz ligger ytterst på halvøya.