søndag 29. januar 2017

Dag 7: Fra Olsztyn til Częstochowa.

Eierne av Spichlerz og deres venner spurte oss kvelden før om når vi ønsket frokost. Vi begynte med å ønske oss klokka syv ettersom vi ville komme oss avgårde så fort som mulig. Da ristet de bare på hode, og heller ikke klokka åtte hørtes ut til å være i orden. Så vi ble enige om klokka ni. Da vi kom ned til spiserommet morgenen etter var det ingen å se. Hoveddøra var låst, men døra som førte ut til terrassen bak var åpen. Det tok ganske lang tid før et par trøtte ungdommer kom. De snakket ikke engelsk og det ble mye fram og tilbake. Men kaffe kom på bordet. Det var nesten så vi lurte på om stedet vanligvis serverer frokost, og det står heller ikke noe om frokost på Booking.com sin side.

Som jeg skrev i forrige innlegg hadde Grzegorz, eieren av vertshuset, kvelden før invitert oss på biltur til sin private eiendom. Vi vil ikke være til bry og hadde takket høflig nei, med unnskylding om at ville komme oss så tidlig som mulig videre. Men det kunne vi nok bare ha spart oss. For mens vi drakk kaffe kom Grzegorz inn døra og slo seg ned sammen med oss. Han sørget også for at vi fikk frokost på bordet. Den hyggelige praten fra kvelden før fortsette. Grzegorz foretrakk å bruke muntlig Google oversetter, der han snakket polsk som ble oversatt til engelsk, og omvendt, og det kan skape mange morsomme øyeblikk. Vi hadde ikke noe valg når det kom til den korte biltur, som han sa. Så biltur ble det, og turen gikk først innom fabrikkområdet der Grzegorz tidligere hadde laget fyrverkeriene som han reiste verden rundt med. Det var bra at vi satt i en Jeep for deretter gikk ferden humpende inn mellom hans private vinstokker.

Selvfølgelig hadde familien utsikt mot slottsruinene på Zamek w Olsztunie fra sin eiendom.


Fra vinåkrene dro vi til huset, en fantastisk eiendom. Det blir for privat å legge ut bilder av dette her. Den store hagen hadde også en dam med både vannliljer og karper. 



Oppholdet i Olsztyn ble et minne vi vil ha med oss lenge, men nå var det på tide å starte på vår siste etappe. Vi kom ganske fort til et minnesmerke der det i 1940-45 hadde foregått henrettelser. 18 massegraver har blitt funnet her, dersom vi forsto plakaten riktig.  


Vi går gjennom bøkeskog. Etter omtrent seks kilometer, på toppen av en bakke, går vi forbi kalksteinshulen Zielona Gora. 



Vi nærmer oss målet for vår vandring i Polen og befinner oss nå like utenfor Częstochowa. Når vi kommer til industriområdet i utkanten av byen går vi nordover til vi har gått mellom tretten og fjorten kilometer denne dagen. Da tar vi til venstre i veien som har navnet Mirowska og følger den videre. Vi krysser elva Warta to ganger. To til tre kilometer senere er vi inne i tettbebyggelsen. 

Częstochowa er kjent for at klosteret Jasna Gòra ligger der, stedet hvor det verdenskjente Maria-ikonet Den sorte Madonna er oppbevart. Millioner av pilegrimer fra hele verden kommer hit hvert år. Byen regnes av mange for å være Polens åndelige hovedstad. Ifølge arkeologiske funn ble den første bosetningen i Częstochowa etablert her i senere steinalder og bronsealder. Første gang det er nevnt i historiske dokumenter er fra 1220. Częstochowa var da en liten landsby på handelsruta mellom Krakow og de vestlige bydelene i Polen. På slutten av 13-tallet ble byen sete for en romersk-katolsk sognekirke. 

Nå er vi på vei inn i Częstochowa. Rett etter en rundkjøring, der gata Mirowska slutter, kommer vi til Plac Ignacego Daszynskiego. Vi er nå i gammelbyen og plassen er oppkalt etter den polske statsministeren Ignacy Daszyńskiego. Her står en statue av pave Johannes Paul II, i tillegg til et stort kors. Herfra er det en ca 1,5 kilometer lang, og 44 meter bred, allè som bærer Jomfru Marias navn, Aleja Najświętszej Maryi Panny. Den ble bygget på 1800-tallet og går rett opp til Jasna Gòra. Pilegrimer som kommer til byen, og som er på vei opp til klosteret, går denne veien. 

Pave Johannes Paul II. 


Også vi følger Aleja Najświętszej Maryi Panny opp mot Jasna Gora. 

I enden av Aleja Najświętszej Maryi Panny sees Jasna Gòra.

Aleja Najświętszej Maryi Panny.



En fontene som står på Aleja Najświętszej Maryi Panny.


Litt lengre opp i gaten står en statue av Jerzy Popieluszko. Han var født i 1947 og var en polsk katolsk prest som var aktiv i Solidaritets-bevegelsen. Popieluszko ble myrdet av det kommunistiske hemmelige politiet i 1984. Den omtrent tre meter høye statuen er mektig å se på, der presten står med hendene bundet med tau på ryggen. I 2010 ble Popieluszko saliggjort av den katolske kirke som martyr. Jeg kan også nevne at i Norge har polske katolikker reist en byste av Popieluszko på Mariaholm kurs- og konferansesenter ved Øyeren. 



Så er vi ved Jasna Gòra, målet for vår vandring i Polen. Vi hadde forstått at Den sorte Madonna bare ble avduket en eller to ganger hver dag, og at kl. 14 var et av tidspunktene. Da vi kom inn i katedralen, mellom kl. tre og halv fire, var det messe der, og Den sorte Madonna var avduket, både da og resten av tiden vi var i katedralen. Før vi forlot området for å finne hotellet vårt sørget vi for å få et siste stempelet i pilegrimspassene våre. Det fikk vi i et rom rett ved siden av Den sorte Madonna. Neste innlegg i bloggen blir i helhet viet Jasna Gòra.

Jasna Gòra.



Taket i basilikaen i Jasna Gòra.


Den sorte Madonna. 


Så kunne vi se tilbake på syv dager på vandring, fra Krakow og hit til Częstochowa. Hvordan hadde det egentlig vært? Kunne det sammenlignes med andre vandrerturer vi har hatt? Så absolutt! Men alle turene vi har gått, både denne, Camino Francès nord i Spania, kystruten på Camino Portugues i Portugal og Spania, i tillegg til turen vi gikk i de franske alpene, er forskjellige. Ettersom vi denne gangen ikke gikk selve pilegrimsveien var det kanskje ikke rart at vi vi ikke møtte andre såkalte pilegrimer. Men vi møtte heller ingen andre langveisgående personer. Da vi kom til Jasna Gòra og gikk innom herberget der satt det noen få mennesker der som vi antar var pilegrimer.

Men en ting er iallefall sikkert, å vandre i Polen er å anbefale. Det er både fine og mange veier å velge, og de er veldig godt merket. Det er flotte hoteller, kjempegod mat og ikke minst, vi møtte mange hyggelige folk. Til slutt kan jeg vel fortelle at vi tok buss tilbake til Krako

Apartamenty Mare e Monti, hvor vi bodde i Częstochowa.


Oppsummering av dagens rute (bilde under):
Fra Olsztyn gikk vi nordover, før vi svingte nordvest. Da vi kom til industriområdet i Częstochowa gikk vi rett nord i gata Mirowska. Da vi hadde passert elva Warta for andre gang og kom til der Mirowska sluttet gikk strekningen rett vestover opp til Jasna Gòra. 



mandag 23. januar 2017

Spichlerz i Olsztyn.

På Booking.com sine sider står dette vertshuset oppført med navnet Zabytkowy Spichlerz w Olsztynie koło Częstochowy, som betyr noe slikt som Det historiske kornmagasinet i Olsztyn nær Czestochowa. I deres egne brosjyrer står det bare Spichlerz. Et opphold her skulle vise seg å bli en fantastisk opplevelse. Det hadde alt. Flotte omgivelser, spennende bygning og et vertskap som vi skulle være så heldig å bli litt kjent med. Rommene har så mange spennende detaljer, både bygningsmessig og blant interiøret, at uansett hva du har sett før så finner du nye ting å sette øynene på. 

Spichlerz er et kornlager fra 1783 som opprinnelig sto i landsbygda Borowno. Huset ble demontert, bit for bit, og i 2007 ble det satt opp igjen her i Olsztyn. Ekteparet som nå eier stedet har fått flere priser for arbeidet. I følge brosjyren vi fikk av eierne så arrangerer de familiemiddager, romantiske kvelder og kulturarrangementer. I tillegg til bryllup, konferanser, banketter og utendørs arrangementer. De har blant annet en ballsal for 200 personer. Bilder i brosjyren bekrefter storslåtte begivenheter. 

På vei opp til Spichlerz møter vi allerede de første detaljene som gjør stedet så trivelig. 





Vi tar runden rundt den fantastiske bygningen. På baksiden er det sitteplasser hvor du kan nye den gode maten fra restauranten.



Eieren av stedet, Grzegorz, fortalte oss at hver del av kornlageret ble tatt ned og nummerert, slik at det skulle bli riktig når det skulle settes opp igjen. Han sammenlignet arbeidet med å bygge lego.


Et eksempel på detaljer som vi falt for var denne vindusrammen som var satt opp slik at en kunne ramme inn slottsruinene av Zamek w Olsztynie. På gressplenen mellom vertshuset og slottet ble det på 90-tallet hvert år avholdt pyroteknikk. Det var Grzegorz som hadde et firma der han dro verden rundt med sine fantastiske fyrverkerishow. Arbeidet tok for mye tid så han måtte legge ned firmaet. Vi fikk en brosjyre og under har jeg tillatt meg å legge ut et bilde fra denne som viser et show på gressplenen, hvor ca. 100 000 tilskuere var tilstede.



Her har vi gått runden rundt bygningen og komme ved inngangen igjen. 


Når vi går inn den massive inngangsdøren, og inn i gangen, ser vi med det samme at dette er spesielt. Vi blir møtt med et hav av papirblomster som henger fra taket i hele første etasje. Grzegorz fortalte oss senere at det var hans datter, som er interiørarkitekt, som sto for dette. Vi tar også en runde rundt i gangen. 



En titt ut til baksiden.


Døra opp til andre etasje, derfra er det enda en trapp opp til soverommene som er på loftet.


Gangen sett fra trappa opp til andre etasje. 


En titt inn i resepsjonen og spiseplass. 


Rommet som er resepsjon og spiseplass.

En titt ut til gangen fra resepsjon og spiseplassen. 


Resepsjonen, som også er bar.  

Spichlerz er fasinerende og det er en god atmosfære her. Men når jeg gikk gjennom andre etasje, opp til rommet vårt, fikk jeg også en litt spøkelsesaktig følelse! Før det automatiske lyset slo seg på var det mørkt her og det hang mange hvite forheng flere steder. Når jeg derimot ser i brosjyren vi fikk av Grzegorz ser jeg at rommet blir brukt til de fineste selskap,og et nydelig dekket bord er avbildet. Det er nok bare min livlige fantasi som løper løpsk. 


Rommet vårt var lite, men trivelig. Det var innredet i en romantisk stil. 


Været var nydelig, og på kvelden spiste vi middag ute på terrassen, med solnedgang over kirka i landsbyen. Det lyssatte slottet ble ikke mindre fasinerende i mørket, sett gjennom vindusrammen i hagen. 




Det var mens vi slappet av ute etter middagen at vi kom i snakk med to par på bordet ved siden av. Det viste seg at det var ekteparet som eide vertshuset og et vennepar fra Częstochowa. Vennene fortalte at de dro hit når de ville ha en avslappende kveld. Det tror vi så gjerne! Praten ble enda ivrigere da det kom fram at vennene hadde vært på fiskeferie på naboøya vår, Hitra, for et par år siden. Vi fikk til og med være med ned i kjelleren og påspandert flere typer dram. Eieren ville gjerne hente oss morgenen etter for å vise oss rundt på sin private eiendom, men vi vil ikke være til bry og takke høflig nei. Unnskyldningen vår var at vi måtte tidlig opp neste dag for å gå siste etappe inn til Częstochowa. Men morgenen etter skulle det vise seg at vi nok ikke hadde noe valg ;) Også venneparet ville at vi skulle besøke dem i deres hjem i Częstochowa, men også her takket vi nei. Men vi fikk gode råd om vårt kommende besøk i Jasna Gora, råd som skulle vise seg å gi oss en veldig fin opplevelse der. Før de tok kveld ble vi ønsket god natt og vi fikk beskjed om at vi måtte sitte så lenge vi ønsket og føle oss som hjemme.

På dramsmaking i kjelleren på vertshuset. 

fredag 20. januar 2017

Dag 6: Fra Zarki til Olsztyn.

Før vi forlot Zarki gikk vi ned til vannkilden ved kirken Sanktuarium Matki Bozej Lesniowskiej. Det kunne vel ikke skade å vaske hendene i det hellige vannet, kanskje ville det hjelpe meg til å få en grei dag på veien også ;)




Vi hadde forlatt den opprinnelige røde ruten vi gikk på ved Mirow dagen før. Den ruta vi nå gikk var også rød, men merket med mindre røde prikker. Vi fortsatte på gårdagens rute i dag også, til vi igjen kom til den opprinnelige røde ruten. Der kom også en sort rute inn, og det var den vi bestemte oss for å følge videre. Vi var så vidt innom en gul rute også, før vi etter 15 km igjen var på den ruta vi har fulgt det meste av denne reisa. Dette er igjen et bevis på at det er utallige veier å velge i når du går her.

Dagen før hadde vi bestemt oss for å gå til Olsztyn istedet for Poraj som vi hadde planlagt hjemmefra. Dette var nest siste dag før vi var framme i Częstochowa og dersom vi gikk til Olsztyn i dag ville vi komme nærmere målet og dermed få kortere dag dit. Vi avbestilte hotellet i Poraj og så måtte vi bare finne et nytt sted for natta. Det ble mye tull med bestilling av nytt hotell. Vi forsto ikke hvorfor vi på vår let etter hotell gjennom Booking.com alltid kom til et sted nesten helt nord i Polen når vi søkte på Olsztyn. Så oppdaget vi heldigvis at det er to steder i Polen som har dette navnet. Du må faktisk søke på Olsztyn Częstochowa skal du finne riktig sted.

Det hellige vannet jeg hadde vasket hendene mine i på morgenen så ut til å gi meg energi i starten av dagen ;) Men underveis må effekten ha gått ut. Før vi var framme i Olsztyn følte jeg meg veldig sliten. Farten var ikke stor, vi brukte over 5 timer på 22 km, så tempoet var ikke årsaken. Det var vel heller det at vi ikke tok pauser. Typisk oss!

Ruiner av slottet Zamek w Olsztynie sees på høyden på vei inn til Olsztyn. 


På torget i Olsztyn fant vi disse fantastiske skulpturene som heter Klovner. De er laget av kunstneren Michal Batkiewicz. Nå ville vi bare finne hotellet vårt for å kvitte oss med sekkene og få noe å spise. Men vi bestemte oss for å gå tilbake til sentrum senere på dagen.


Det viste seg at stedet vi hadde bestilt betegner seg som et vertshus. I brosjyren heter det Spichlerz, som betyr kornlager, men skal du søke på stedet i Booking.com må du skrive Zabytkowy Spichlerz w Olsztynie koło Częstochowy. For som jeg skrev over så kommer du til et helt annet sted i landet dersom du søker på hotell i Olsztyn. Uansett, vi hadde aldri sett noe lignende da vi så stedet. Jeg har aldri før viet et helt innlegg her inne til et overnattingsted, men neste innlegg blir om dette fantastiske stedet!



Fra Spichlerz så vi over en grasslette og rett på ruinenene av Zamek w Olsztynie. Selvfølgelig måtte vi opp dit. Den første omtalen av dette slottet er fra 1306, men det hadde allerede vært et annet slott her i det 11. århundre. Stedet har fasinert forfattere og det er blitt spilt inn film her. Som så mange andre slott i området vi har gått gjennom var det svenskene som også la Zamek w Olsztynie i ruiner. Dette skjedde i 1656, og siden har slottet forfalt. Etter år 2000 har det blitt gjort noen vedlikeholdsarbeid på stedet. 

Det heter seg at slottet har underjordiske forbindelser til Jasna Gora klostere i Częstochowa. En legende sier Maciek Borkowics ånd går igjen her på natterstid. Borkowic var guvernør i Poznan og var uenig med kong Kasimir den store. Til slutt ble han fanget og dømt til døden ved å sulte ihjel i et fangehull under hovedtårnet av Zamek w Olsztynie. Han skal ha holdt ut i 40 dager. Rykter sier også at en slik streng straff var en personlig straff fra kongen fordi Borkowic hadde hemmelige møter med dronningen. 






Olsztyn og området rundt sett fra Zamek w Olsztynie.




Fra slottet gikk vi tilbake til sentrum av Olsztyn. Vi ville bl.a. se nærmere på skulpturen Klovner. Vi må innrømme at vi fikk assosiasjoner til Pinocchio.


På torget i Olsztyn var det også en annen skulptur, Infinity (Uendelig). Den er av Jerzy Kedziora som har en rekke balanseskulpturer. Vi har tidligere sett et annet arbeid av samme kunstner, i Bydgoszcz som også er i Polen. Dersom du ønsker det kan du se den skulpturen i mitt innlegg fra Bydgoszcz.


Fra torget i Olsztyn kunne vi se tårnet på slottet gjennom håndtaket på denne blomsteroppsatsen. 


På vei tilbake til vertshuset gikk vi forbi kirka Parafia rzymskokatolicka sw Jana Chrzciciela. Arbeidet på kirka begynte i 1719 og sto ferdig syv år senere. Stein fra veggene på ruinene av slottet, som ligger like ved, ble brukt til å bygge kirka. De ville bygge en ny kirke i murstein etter at den tidligere trekirka brant ned.




Det skulle vise seg at vi skulle oppleve en fantastisk ettermiddag og kveld i Olsztyn. Middagen ble spist ute i solnedgangen, det var varmt i været og vi hadde nydelig utsikt mot slottet Zamek w Olsztynie. Etterhvert fikk vi også hyggelig selskap. Neste innlegg fra meg her inne kommer helt og holdent fra dette eventyrlige stedet!




Oppsummering av dagens rute (kartet under): 
Vi gikk nordover, litt mot øst, til vi kom til den sorte striplete ruten. Vi fulgte den til den gikk over i gul rute. Etter kort tid, da vi kom til Zrebice, var vi igjen på den mest tydelige striplete røde ruten vi opprinnelig følger.