onsdag 30. november 2016

La Mezquita, moske-katedralen i Cordoba.

Cordoba er vel mest kjent for den store moske-katedralen La Mezquita. Det var innvandrerne visigoterne som først bygde en liten steinkirke her i ca år 600. Enda kan ruiner av denne sees av de som besøker kirken, selv om den enkle steinkirka ble revet av araberne da de erobret byen. Dette var på 700-tallet. Da de kristne gjenerobret byen i år 1236 forsto de hvor spesiell moskeen var og derfor bestemte de seg for at den skulle få stå. De ville heller bygge et enkel kapell inne i selve moskeen. Senere ble det bygget en katedral, midt inne i moskeen. 

Vi bodde på Hotel Marisa som du ser ligger vegg i vegg med La Mezquita. Derfra ser vi rett på den tidligere minareten som ble ombygd til klokketårn da de kristne overtok moskeen på 1300-tallet. Kirkeklokker fra Santiago de Compostela ble hengt opp i tårnet, som er 93 meter høyt og som det er mulig å gå opp i. 


Vi tar en runde langs murene rundt deler av La Mezquita.




Langs muren er det flere porter hvor en kan se inn mot La Mezquita. 

Håndtak på en port inn til La Mezquita.


Rett over hotellet vårt er Puerta del Perdón (Tilgivelsesdøra) som ligger ved siden av klokketårnet. Den ble bygget i det fjortende århundre og senere renovert på 1700-tallet. 



Når vi kommer innenfor muren og inn i Patio de los Naranjos, borggården til La Mezquita, kjenner vi duften av alle appelsintrærne her. Hagen blir betraktet som den eldste "levende" hagen i Europa ettersom araberne allerede begynte å plante her i siste halvdel av år 700. På 1300-tallet ble det plantet palmer her, mens appelsintrær, 98 stykker i alt, og sypress kom på 1800-tallet. Det er fritt til å vandre rundt i hagen selv om du ikke ønsker å besøke La Mezquita. 

Da vi var på sykkelguiding i byen ble vi fortalt at det varmeste som har blitt målt i Cordoba er + 47 gr. mens det kaldeste er - 8 gr, og at klimaet her er utmerket for appelsindyrking. Guiden sa også at årsaken til at det i sin tid ble plantet mye appelsintrær i byen var fordi den gode duften av disse ville overdøve den ellers stankende luften. Appelsintrær kan forresten blomstre og bære frukt samtidig, noe vi så mange steder. Appelsinene på trærne i dette området er bitre og blir derfor brukt til marmelade. Særlig engelskmenn er ivrige på dette.  




Vi ante ikke hva som ventet oss da vi gikk inn i hallen på La Mezquita, men det tok nesten pusten fra oss. Det må være slik det føles å komme inn i Tusen og en natt! Vi så enorme søyler og bueganger i to dominerende farger. Tilsammen er det 850 av disse, laget av marmor, onyx og granitt. Sollys kommer inn fra vinduene i de fire kuplene og det er lys fra tusenvis av små lamper som henger fra taket. Da katedralen var moske ble hallene brukt til bønn.




Midt i moskeen åpner katedralen seg, og overgangen er storslått. Bygginga startet i det 16. århundre. 









Capilla de Villaviciosa var det opprinnelige kapellet i moskeen og ble bygget mellom år 961 og 966. Det ble forandret på slutten av 1500-tallet. Tretaket er bygd på buene og er det eneste av sitt slag i Cordoba.

Capilla de Villaviciosa.






På et bestemt tidspunkt på dagen skinner solen gjennom et av glassvinduene og treffer gulvet i Capilla de Villaviciosa og er blitt et populært fotomotiv.


Motsatt ende av Capilla de Villaviciosa.












Om mulig er det enda vakrere å gå langs muren rundt katedralen på kveldstid. 





Det er et alter på utsiden av murveggen av La Mezquita også. Det ligger rett ovenfor hotellet der vi bodde. Det viser et maleri av Virgen de los Faroles, innenfor et gjerde med 11 lamper. Maleriet er en kopi av det orginale av Julio Romero de Torres som nå befinner seg i et museum i byen. 

mandag 28. november 2016

Til fots og med sykkelguide i Córdoba.

Da vi møtte Steinars søskenbarn Randi og hennes Steinar i Salamanca etter vår pilegrimsvandring på Via de la Plata hadde de en overraskelse til meg. Jeg hadde fylt runde år tidligere på året og nå ga de meg en fantastisk bursdagsgave, overnatting og sykkelguiding i Cordoba. De hadde både besøkt denne flotte byen, og vært på samme guiding der tidligere, og visste akkurat hvor heldig jeg var som fikk denne gave. Randi og Steinar bor, som jeg tidligere har fortalt flere ganger, sør i Spania, og nå hadde de kommet til Salamanca for å bile oss hjem til seg i Fuengirola. Vi hadde gått 54 mil på pilegrimsveien og nå kjørte vi iallefall ca halvparten av denne strekningen parallelt med denne. Vi fikk virkelig en forståelse av hvor langt vi hadde gått de siste tre ukene da vi suste avgårde med bil. På veien til Fuengirola skulle vi altså ha en overnatting i Cordoba, og dit kom vi i firetiden. Du skal ha tunga rett i munnen, og speilene slått innover, når du skal kjøre i de smale gatene i Cordoba, men vi hadde en utmerket sjåfør og det gikk kjempefint. Det var 27 gr og full sol da vi kom til byen.


Cordoba er antagelig den fineste byen vi noensinne har besøkt. Typiske andalusiske hus, smale spennende smug overalt, blomster og trær er bare noe av det som gjør byen til et eventyr å vandre i. Serveringssteder er det overalt, både ute og inne. Cordoba ligger ved elva Guadalquivir og er mest kjent for den store moskè-katedralen og sin gamleby som ble oppført på UNESCOs verdensarvliste i 1984. 

Cordoba ble grunnlagt av fønikerne og i år 206 f.Kr erobret romerne området og bosetningen. Byens historiske bydel viser unike severdigheter fra flere epoker gjennom to tusen år. En gang levde muslimer, kristne og jøder fredelig sammen i lange perioder. I løpet av 1200-tallet ble Cordoba erobret av de kristne, men i slutten 1400-tallet hadde de fleste jøder og muslimer flyttet fra byen. 

Randi og Steinar hadde virkelig valgt ut et hotell som lå sentralt, vegg i vegg med moskè-katedralen, La Mezqita. 

På de nederste tre bildene er utsikten fra rommet vårt på Hotel Marisa. Til venstre ser vi så vidt La Mezqita.


Bilder fra hotellet vi bodde. Øverst vindu fra trappegangen, nederst til venstre sees hvor vi spiste frokost. T.h. et flott keramikkbilde i resepsjonen. 


Etter å ha installert oss på hotellet er det bare å ta beina fatt på enda en oppdagelsestur. 

Cordoba har en lang tradisjon med tyrefekting, som så mange andre steder i dette området i Spania. En gammel herregård i byen, fra det 16. århundre, innehar et tyrefektermuseum. Dette ligger i det jødiske kvartalet. Dette er et av de største jødiske kvartaler i Europa og området er utrolig vakkert med alle sine smug og bakgårder på kryss og tvers.

Inngangen til Museo taurino cordoba.




I det jødiske kvartalet ligger også Det filosofiske fakultetet ved Universitetet i byen. Huset var tidligere det gamle sykehuset Cardinal Salazar, også kjent som sykehuset Treble, og har en veldig fin hage i patioen. 


Vi rusler videre rundt i denne fantastiske fine byen. Det er om å se seg godt rundt og titte inn i de mange gårdsrom og smale gater. 




Inne i et av smugene ligger Zoco Municipal, et marked for håndverk. Der er bl.a. en toetasjes bygning med maurisk stil med en fantastisk patio i midten. Det eldste huset er bygget på en romersk grunnmur. Lær og keramikk er bare noe av de ulike arbeider som blir laget her. Du kan også oppleve å se håndverkene gjøre sitt arbeid i rommene rundt plassen. 





Når vi forlater Zoco Municipal har vi enda mye å se i Cordoba. 





Mens vi oppholdt oss i det jødiske kvartalet gikk vi selvfølgelig også innom synagogen. Den er fra år 1315. Interiøret, som stort sett er slik det var da synagogen ble bygget er helt unikt og veldig vakkert. Etter at jødene ble utvist fra byen i 1492 ble bygningen brukt til bl.a. sykehus og på det nittende århundre som skole. De hebraiske skriftene var da dekket til. Da de i 1884 utførte noen reparasjoner i bygningen ble restene av disse oppdaget. Siden da er det gjort flere perioder med restaureringer og i 1985 ble bygget gjenåpnet. Bildene under er fra gårdsplassen som er tilgjengelig fra gata.






Gårdsrommet i synagogen sett innenfra og ut mot gata. 


Vi beveger oss ned mot elva Guadalquivir og kommer til Plaza del Triunfo. Vi går forbi Triunfo de San Rafael de la Puerta del Puente. Den er dedikert til erkeengelen San Rafael, byens skytsengel. Statuen ble bygget mellom 1765 og 1781.

Triunfo de San Rafael de la Puerta del Puente. Krukkene som henger på gjerdet rundt var tomme da vi gikk forbi, men neste gang vi så dem var det plantet blomster i alle. Dette gjøres hver vår.



Det er vakkert på Plaza del Triunfo og vi kommer til Puerta del Puente, også kalt Cordobas triumfbue. I 1573 ble det bestemt at denne skulle bygges for å få en bedre port til byen, istedenfor den som allerede hadde eksistert her i århundre. Puerta del Puente ble renovert i 2007. 


Gjennom Puerta del Puente kommer vi til den romerske broa Puente Romano som fører oss over elva Guadalquivir. Guiden vi var på sykkeltur med senere på dagen fortalte at navnet betydde stor elv, ikke fordi elva er spesiell brei, men fordi den er dyp. Broa ble bygget i begynnelsen av første århundre e.Kr, i den tiden romerne styrte i Cordoba. Det antas at den da ble bygget i trevirke. Den er 331 meter lang, 9 meter bred og har 16 buer. I dag er det bare to av disse buene som er orginale, nummer 14 og 15. Guiden vår fortalte også at for inntil 63 år siden var Puente Romano den eneste broa over elva i byen på hovedfartsveien mellom Madrid og Sevilla. Den ble gjort om til gangbro i 2004.

Venstre side av Puente Romano. I enden av broa sees Torre de la Calahorra, en festning av islamsk opprinnelse som skulle beskytte den romerske broa. Festningen ble restaurert i 2007. 


Midt på den romerske broa ble det i det 1700-århundre satt opp en statue av erkeengelen Raphael, som altså er byens beskytter. 


Høyre side av Puente Romano.

Puerta del Puente sett fra brosiden. 

Så er vi tilbake på Plaza del Triunfo.

Med i bursdagsgaven jeg fikk av Randi og Steinar var også en sykkelguiding. Ettersom de hadde tatt denne før visste de akkurat hva vi kom til å oppleve. Den er virkelig å anbefale. Det er et prisbelønnet, familieselskap og det var far og sønn som tråkket oss rundt i byen. Firmaet heter Visual Axes S.L. De tok oss med i små smug og store plasser, var både informativ og morsomme. Det var behagelig å bare sette seg ned å la seg føre rundt i byen. Og vil du være med så heng på!

Plaza de la Corredera er fra 16. århundre. I mål er plassen 113 x 55 meter. Opprinnelig var dette inngangen til et stort romersk amfiteater. Dette var stedet som ble brukt til tyrefekting i århundrer og det var offentlige henrettelser her på 1400-tallet. I dag er det både ute- og innendørs serveringsteder og markeder her, altså et sted folk samles. 




Vi ble tråkket videre til Plaza del Potro. Der ligger en berømt fontene fra 1577 med et føll som holder et skjold av byen mellom forbeina. 



I et av smugene ved Plaza del Porto ligger Centro Flamenco Fosforito. Hovedkontoret for flamencomuseumet ligger i et hus fra det 15.-århundre. Både gårdsplassen og stall, andre etasje med sine rekkverk, støtter og tretak, og de små rommene rundt er nesten intakt gjennom seks hundre år. 




Like ved katedralen i Cordoba ligger et smug som blir kalt lommetørklesmuget. Navnet er fordi det er på størrelse som et lommetørkle, sies det. Dette regnes som et av de smaleste smug i verden. Innerst  inne er det en liten gårdsplass hvor det er en drikkefontene, og det lukter nydelig av blomstrene på et appelsintre. 


Drikkefontenen innerst i lommetørklesmuget til venstre på bilde.