fredag 30. oktober 2015

Gamlebyen i Menton.


Vi forlater nå strandpromenaden (som du kan lese om mere her: http://elinsreiseblogg.blogspot.no/…/fra-strandpromenaden-i…) og går inn i gamlebyen. Vi får straks øye på et tre med noe uvanlig blomstring. Det er ikke hver dag å se et tre helt dekt med blomster i blått.


Blåfargen på blomstene er tatt igjen i fliser og søppeldunker. 

Gamlebyen i Menton kan føre sine aner helt tilbake til 1200-tallet. Den ligger på en klippe og har pastellfargede murhus og er svært pittoresk.

Som nevnt i et tidligere innlegg fra Menton er byen kjent som Frankrikes sitronhovedstad. I butikkene finner du utallige produkter som inneholder sitron. 








Menton er, som mange andre av de små franske byene, en opplevelse. Veldig smale gater, trapper og fargerike murhus. Du vet aldri hva som venter deg, du kan komme til hus der ingen gater fører videre, eller det kommer nye smale smug i en eller annen retning. Hyggeligst synes jeg nesten det er når det står et par bord med stoler og du kan slå deg ned for en matbit. Klestørk henger gjerne ut på snorer høyt over deg, og blomster er plantet i spann og krukker av ymse slag. 


Fra strandpromenaden er det kort vei for å bevege seg oppover i høyden gjennom gamlebyen. 



Trappene snor seg oppover og øverst ser vi Basilique St Michel Archange.


Litt opp i trappa snur vi oss og har utsikt over den østligste badestranden i byen. Og bare litt over en kilometer herfra er grensa til Italia. 


Basilique St Michel Archange fikk grunnsteinen lagt i 1619, men byggearbeidet startet ikke før tyve år senere. Det 53 meter høye klokketårnet er godt synlig fra nesten hele byen. Over 100.000 besøker kirken årlig. Det er vanskelig å få fram hvor fint det egentlig er på bilder, f.eks. de nydelige flislagte trappene og plassen foran kirken, men jeg fant denne flotte videoen på youtube av Basilique St Michel Archange og Menton. Se her så forstår du kanskje hva jeg prøver å fortelle deg! https://www.youtube.com/watch?v=9RQRb6pjFSU




Chapelle de Pénitents Blancs fra 1600-tallet. 

Fra de to kirkene vi passerer oppover mot høyden i gamlebyen fortsetter vi å passere trange smug. Og når vi er oppe ligger kirkegården Le cimetiere du Vieux Chateau. 



Etter å ha vandret rundt på kirkekgården en stund, og beundret den fantastiske utsikten derfra fulgte vi smale gater igjen nedover gamlebyen. 

søndag 18. oktober 2015

Fra strandpromenaden i Menton.

Jeg har lyst til å ta deg med på en vandring langs strandpromenaden i Menton, fra hotellet vårt, Hotel De Londres, og mot gamlebyen. Vi legger fort merke til hvor mye roligere det er her enn i Nice. 


Før vi går ut på den lille tangen som strandpromenaden fører oss ser vi tilbake på rekken av hus vi har gått forbi. Husene var tidligere herskapshus, hoteller og villaer. I dag er det gjerne leiligheter her. 


Strandpromenaden går altså ut på en liten tange ut i Middelhavet. Her er det anlagt en liten park. 


Fra tangen får du en fin utsikt tilbake mot den litt nyere delen av byen, mot vest. Det er nedover her du finner de fineste strendene med fin, hvit sand.  

Menton i motsol. 



På bilde under ser du det nye moderne
Musèe Jean Cocteau Collection Severin Wunderman
(den hvite rekken med buer som du ser rett over stranda) som sto ferdig i 2011.
Her finnes verker av Jean Cocteau, men også andre kunstnere som Modigliano og Picasso. I midten ser du mot gamlebyen. Jean Cocteau (1889-1963) var en fransk forfatter, designer, dramatiker, kunstner og filmskaper. Cocteau bodde aldri i Menton, men du kan se mye av han i byen. 


Vi går også forbi Mentons gamle bastion som i dag er Musée Jean Cocteau som ligger i et gammelt fort fra 1700-tallet. Museet åpnet i 1966. Vi tok oss ikke tid til å besøke disse to museene og i ettertid angrer jeg på det. 


Vi nærmer oss gamlebyen. 

fredag 16. oktober 2015

Menton, den østligste byen på Den franske rivieraen.

Fra gammelt av ble Menton kalt Frankrikes perle. Det forstår vi så godt ettersom denne byen er lett å falle for. Etter å ha vært her har jeg tenkt at dette må være et flott alternativ til å feriere i Nice, som er større og dyrere. Ja, Menton er faktisk den byen på Rivieraen som har lavest puls. Det tar bare halvannen time med buss mellom Nice og Menton, og det koster kun en og en halv euro. Bussprisene i Frankrike er nesten ikke til å tro dersom du velger offentlige transportmiddel. Da vi skulle forlate Menton for å dra tilbake til flyplassen i Nice valgte vi denne måten å reise på. Underveis får du også et glimt av Monaco ettersom veien går gjennom denne ministaten. Ønsker du det kan du jo ta en pause her og oppleve dette fine landet. Det er jo fort gjort med sine knappe to kvadratkilometer. Men ha det ikke alt for travelt, det er mye å oppleve i Monaco også. Bare se hva jeg har skrevet om Monaco, og se bilder derfra, her: http://elinsreiseblogg.blogspot.no/…/musee-oceanographique.…Det er bare å trykke Nyere innlegg nederst på siden etterhvert for å få med alle innlegg fra Monaco.

Menton sett fra kirkegården som ligger på en høyde over gamlebyen. 

Jeg er usikker på hvor mange innbyggere Menton har nå, men det siste jeg så var
ca. 30 000. Byen har pastellfargede bygninger og flotte badestrender.

Denne badestranda på østsiden av byen ligger bare litt over en kilometer fra grensa til Italia.

Byen regnes som Frankrikes sitronhovedstad og hvert år arrangeres det sitronfestival i februar/mars. Da bygges det opp enorme skulpturer av bare sitroner. Det er også mange hager og parker her.

Denne butikken i gamlebyen i Menton selger varierende produkter, alle inneholder sitron. 

Sitronpai er en spesialitet i Menton. Dette stykket var så stort at det ble litt for mye av det gode!

Menton grenser mot Italia i øst og mange av bygningene i byen har italiensk preg. Under andre verdenskrig var Menton den eneste franske byen som var okkupert av italienere. Med sin nærhet til alpene nord for byen er dette et utmerket utgangspunkt for flotte fjellturer, både til fots, på ski og sykkel. For ikke å snakke om besøk til alle de små pittoreske fjellbyene. Det er også mange steder å besøke på den andre siden av grensa til Italia og det er bare ti minutter med bil til Monaco i vest. Jeg vil sterkt anbefale vår fottur fra Tende og ned til Menton, men kanskje velge noen lettere ruter enn det vi gjorde. Iallefall dersom du ikke absolutt vil oppsøke de bratteste fjellsidene. Du kan lese om turen her: http://elinsreiseblogg.blogspot.no/…/Fottur%20i%20Provence%… Så er det bare å klikke på Nyere innlegg nedover for å få med seg hele turen og havne nettopp her i Menton. 

Menton er en veldig gammel by, men første gang byen er nevnt i skriftlige kilder er i juni 1262. For noe over hundre år siden var det mange engelske og russiske aristokrater som hadde Menton som sitt vintersted. Flere av disse var av dårlig helse, mange hadde tuberkulose, og håpet vel at det gode klimaet skulle gjøre dem frisk. Men etter familienavn som er å se på kirkegården Le cimetière du Vieux Chateau, som ligger på en høyde over byen, ser vi at ikke alle fikk det ønske oppfylt. 

tirsdag 13. oktober 2015

Dag 5: Fra Sospel til Menton.

Så var vi kommet til siste dag i alpene. Dette som vi trodde skulle bli en veldig så lett tur fra Tende og ned til Middelhavet skulle vise seg å bli mye tyngre enn ventet. Det ble ikke slik at vi startet oppe i fjellene og fulgte dalene nedover. Det var fjell opp og fjell ned og det skulle også bli slik den siste dagen på vandring. Vi hadde nok valgt en tyngre rute enn vi hadde behøvd. Men i ettertid er vi veldig glad for at vi ikke visste hva som ventet oss, for jeg hadde nok tenkt at det ville bli for tungt for meg og ikke lagt ut på denne turen. For det ble en fantastisk opplevelse. 

Den engelske mannen som drev Auberge du Pont Vieux hadde dekt opp en fargerikt og god frokost til vi kom ned.



Selv om byene vi har gått innom er små har de spesialbutikker, slik som bakeri og slakteri. Du får sjelden kjøpt ferske brød i matbutikker, bare slike som er pakket godt inn i plast og som overhode ikke er nystekte. Det er trivelig å gå til den lokale bakeren og kjøpe franskbrød, som vi av og til også kan finne av en litt grovere utgave. Vi måtte sørge for at vi hadde mat og drikke i sekken.


Dagen startet med en bratt motbakke som varte lenge. Da det igjen bar nedover, og ganske bratt nedover, lurte vi en stund på om vi hadde valgt feil vei da stien hadde delt seg i to litt tidligere. Men etter en stund gikk det oppover igjen og vi forsto at vi var på riktig vei alikevel. 




Det var nydelig å gå gjennom lauvskog med eføy som slynget seg oppover trærne. Og innimellom var vi midt i en skog av store bregner.




Dagens høyeste punkt var ved Col de Castillon, litt over 700 meter o.h. Derfra kunne vi ha sett målet vårt for hele turen, Menton og Middelhavet. Men det var lave tåkeskyer og vi så derfor ikke kysten.


På bilde under førte stien oss mot et punkt som så ut til å være bratt på alle sider, og med min høydeskrekk lurte jeg på hva som ventet  oss der framme. Menton lå langt der nede, og da vi begynte nedstigninga så det skremmende bratt ut.


Ikke lenge etter Col de Castillon åpnet både Menton og Middelhavet seg under oss. 


I tillegg til at det var bratt var det også veldig mye stein. Noen steiner var i tillegg løse og vi måtte være veldig forsiktige. Så det ble noen slitsomme timer ned, men det var aldri farlig. Og bak oss ble skyene mørkere og mørkere. Heldigvis ble det ikke regn, noe som ikke er en god kombinasjon med bratte stier med løse steiner. 



Motiv over døra på en kirke vi gikk forbi.

 Ned mot sentrum var det en lang forstad med mye trafikk, og asfalt selvfølgelig. Skal tro hvordan det er å bo rett under en slik stor bro?    


Menton er kjent som Sitronbyen, men vi kunne ikke forstå annet enn at det var mandarintrær, eller aller nådigst appelsintrær, som var plantet som en allè ned mot sentrum. Sitroner kunne det iallefall ikke være. Men flott var det. 



Nede i sentrum ser vi oss tilbake mot fjellene vi har gått gjennom og de mørke skyene som aldri nådde oss.

Det var 26 grader og 2,3 mil kjentes i hele kroppen. Det blir gjerne en form for ekstra utmattelse når målet endelig er nådd. Fikk faktisk en blemme også denne dagen, den første. På turens siste dag. 




Hotel De Londres ventet på oss på andre siden av den første gata innenfor stranda. For de som ønsker et bad er det bare 25 meter ned til Middelhavet. Hotellet ligger litt tilbaketrukket fra gaten, i en hage med blomster og trær, til og med sitrontrær. Der kan du slappe av med en drink fra baren innenfor, eller spise frokost om du ønsker det. 




Vi tar også med bilder fra morgenen etter da vi spiste en god frokost, som også kan inntas ute dersom været tilsier det.