Dag 12. Fra O Pedrouzo til Santiago de Compostela

Vi hadde hatt vår siste natt på herberget. Som jeg nevnte i går sto enkelte køysenger side ved side med bare en treplate som skille. Det var ingen ledige slik at Steinar og jeg kunne dele disse, og det føltes litt rart når jeg våknet om natta og kunne høre at det pustet og snorket en fremmed mann rett ved siden av meg. For snorke gjorde han!

Vi startet siste etappe inn til Santiago de Compostela kl. 7. Herberget serverte ikke frokost, det var bare noe fra automater. Vi valgte derfor å gå til Amenal, hvor vi så igjen flere kjente pilegrimmer som også var ute etter dagens første måltid. 

Det er mange som tilpasser den siste etappen slik at de når fram til pilegrimsmesse i kadedralen i Santiago den dagen de kommer fram. Den holdes kl. 12 hver dag. Men vi hadde ingen planer om dette, selv om det bare var litt over 18 km igjen. Vi hadde jo tenkte å være i byen noen dager, så det hastet ikke. 

Caminoen inn til Santiago var egentlig mye finere enn jeg hadde forestilt meg. Vi startet dagen med fine skogstier. Bare det siste stykket gikk vi på fortau langs vei. 

Det var vår også i Spania og grøden var i jorda

 

Enda et lite hus beregnet på å tørke bl.a. mais i.

Vi gikk forbi flyplassen i Santiago, og vi forsto at vi definitivt nærmer oss byen. Det var slutt på stier, fra nå av var det bare asfalt.

Legg merke til ansiktene som er formet inn i de klipte buskene.

På høyden Monte do Gozo står det et monument til minne om Johannes Paul II. Dette ble reist etter at han besøkte Santiago de Compostela. Herfra skal det være mulig å se katedralen i Santiago, men vi fikk ikke øye på den. Vi tenkte at det kanskje var fordi det var vokst til med trær, men det kan godt være at vi rett og slett ikke greie å registrere det.

Dette bilde er fra en annen side av monumentet på Monte do Gozo

På Monte do Gozo la vi godt merke til at det var mange pilegrimmer som var med på arrangerte turer hvor de får bagasje sendt med transport. Det var bare å se på klærne, de små dagsryggsekkene og ikke minst skoene de gikk i. Det er nesten ikke så en skjønner hvordan de kan gå i slike i hele 10 mil dersom de ønsker å få pilegrimsdiplomet.

Jo nærmere byen vi kom jo mere skjønte vi at vi nærmet oss slutten på den fantastiske reisen.

 Vi passerte en liten park hvor denne statuen ble reist i 1999. Det står El Templario Peregrino på den.

Andre monument vi passerer.
 

Fra Praza da Concordia

Det var definitivt slutt på skog, fjell og nydelig natur. Vi var slitne, veldig slitne. Nesten 30 grader gjørde sikkert også sitt til at kreftene begynte å ta slutt. Vi fant ut at vi trengte en pause og noe å spise. Vi så pilegrimmer haste forbi, sikkert for å nå dagens pilegrimsmesse. Og vi var bare glade vi ikke har dette som mål i dag.

Siste etappe inn til Santiago de Compostella.

 

Klosteret San Martìn Pinarius er et tidligere benediktinerkloster i byen. I dag er det høyskole for utdanning av teologer.

   

Og så sto vi ved den mektige katedralen i Santiago de Compostela.

Dette bilde er fra dagen etter!

Utenfor kontoret der vi skulle registrere oss satt to vi hadde møtt undervei, damene fra Danmark og Finland. Også de var lykkelige for å ha nådd målet.

Det var litt kø for å registrere seg, og vi blir stående ganske lenge i trappa opp til andre etasje. Jeg var total utslitt, både fysisk og psysisk. Så sliten hadde jeg ikke vært tidligere på hele turen. Sikkert en reaksjon på at vi var fremme. Jeg så antagelig ikke særlig bra ut, for hun som organiserte køen og fortalte oss hvordan det skulle gjøres på kontoret, kom bort til meg for å spørre om det gikk bra. Joda, det gjorde da det, tross alt. Andre så ut til å trenge mere hjelp, særlig en mann fikk noe å drikke og noe å bite i. 

Da det endelig ble vår tur ble vi spurt hvor vi hadde gått fra og om vi hadde gått de siste 100 kilometrene, i tillegg til å vise fram vårt pilegrimspass med alle stemplene. Vi måtte fylle ut et skjema med navn, nasjonalite og alder. Og om hvorfor vi gikk caminoen, var det av religiøse eller kulturelle grunner. Dette siste fordi det er to typer diplom som blir utdelt, avhengig av grunnen til at vi går.

Vi fikk også stempel i pilegrimspasset.

Stolte etter å ha mottatt våre La compostela (pilegrimsdiplomer)

Vår pilegrimsreise for denne gang var over. Vi sier for denne gang, for holder helsa så blir det flere turer. Helt sikkert! Fra nå av var vi turister i Santiago de Compostela. Men vi gikk fortsatt i de samme klærne. Vi hadde jo ikke annet enn det vi hadde i sekken. Selvfølgelig kunne vi ha kjøpt nye klær, men jeg tror ikke vi engang orket tanken på å oppsøke kjøpesenter eller andre butikker for å handle klær! Nei, dette fikk greie seg!

Da vi hadde bestemt oss for å bli værende i Santiago og ikke dra til Madrid med det samme hadde vi bestilt hotell for tre netter her. Men vi var en dag tidligere enn vi hadde trodd, og håpet vi skulle få rom på samme hotell denne natta også. Men det var opptatt. Resepsjonisten hjalp oss derimot med å finne et annet hotell ikke langt unna. Billigere var det også, og det viste seg å være riktig så fint. Rommet hadde badekar, og det er bare de som er veldig slitne etter å ha gått 30 mil som forstår hvor godt det var å legge seg ned i det varme vannet! Hotellet het Hotel Pazo de Altamira.

Etter en god hvil tok vi turen rundt i byen. Et besøk i katedralen måtte jo til, selv om vi ville vente med pilegrimsmessen til dagen etter. Og tenk, vi traff igjen det danske ekteparet, de som hadde sølvbryllup. I tillegg til de to unge jentene fra Vancouver. Den norske damen vi møtte sammen med tre andre da vi tok en matpause på dag 8 møtte vi også. Egentlig merkelig vi ikke traff flere norske på hele turen. 

Selv om vi syntes pilegrimsmenyene stort sett var veldig gode så hadde vi bestemt oss for at denne kvelden ville bli den aller siste med det på tallerkenen. 

Det ble en tidlig kveld, allerede i nitiden gikk vi til sengs.

Forrige etappe

Før jeg avslutter vil jeg også nevne at mens vi var i Santiago de Compostela besøkte vi Finisterre.