tirsdag 18. juni 2013

Dag 8. Fra Sarria til Portomarin

Sov godt, men jeg hadde litt jobb med å få Steinar til å slutte å snorke. Avstanden mellom sengene var for stor til at jeg bare kunne riste i han, så jeg måtte utav senga. Men etterhvert så lurte jeg på om det var han som forstyrret. Det er nemlig mange som gir av seg forskjellige lyder på en slik sovesal!

Frokosten var restene av maten vi kjøpte i går. Enda var det litt igjen og det satte vi igjen i tilfelle noen andre trengte en matbit før de tok fatt på dagens etappe. 

Det startet litt opp og nedover, før det gikk bare jevnt oppover. Og det var fantastisk vakkert her.


Dette gamle kastanjetreet hadde et skilt som på fire språk ba deg om å respektere treet og ikke mishandle det!

 


Vi passerer merket som forteller oss at vi nå har 10 mil igjen til Santiago.


Caminoen gikk gjennom mange små, idylliske landsbyer. Vi hadde ikke drukket kaffe på morgenen og det kjentes i hele kroppen. Det var iallefall det vi unnskyldte oss med. Det gikk litt tregt. Kaffe må jo til for å våkne helt. Så etter litt over en mil tok vi vår andre kaffestopp for dagen. Vi stoppet på herberget Casa Morgade i Morgade, og det var vi ikke alene om.



 Jeg hadde notert at dette herberget hadde god frokost. Men vi hadde mest behov for kaffe, så det ble med det. Og toalettbesøk!

Det vakre landskapet fortsatte på vår camino. Og ganske snart begynte det å gå nedover igjen. Det var veldig så beroligende og fredelig å gå her.

 
Det er mange kyr og tørket kumøkk og se, og igjen priser vi oss lykkelig for at det er tørt. 



Etter nok en halv mil kjente vi at det var tid for ny næring i kroppen. Der vi stoppet hadde de heldigvis den kjempegode grønnsakssuppen som var så typisk for Galicia. Og til den ble det et glass øl. Det er noe iallefall ikke jeg brukte å drikke mens vi går. Fordi jeg ikke er den helt store øldrikkeren, men også fordi øl har en tendens til å komme snart i retur, og når en er på caminoen er det jo ikke alltid lett å finne et egnet sted. Men akkurat nå var det forfriskende! Forøvrig så var dette med toalettbesøk aldri et stort problem.


På bordet ved siden av oss satt det fire stykker som vi hadde møtt på av og til uten at vi hadde pratet. Det viste seg at de hadde møttes underveis og hadde gått sammen en stund. Det var ei fra Danmark, en fra Usa, ei fra Finland og ei fra Norge. Dette var faktisk den første norske vi møtte, bortsett fra at vi i forbifarten hadde sagt buen camino til noen norske i Columbrianos.

Disse vandreskoene hadde nok sett sine beste dager, der de sto fastspikret på denne planken.



Etter 23 km kom vi til Portomarin, og det viste seg at vi holdt koken. Vi hadde vært på veien i litt over 5 timer, og det er omtrent samme tempo som de andre dagene. 

Det var bratt ned til den gigantiske brua som krysser Rio Miño. Først på 1960 ble elva demmet opp her, og er blitt til en liten innsjø. Før denne tid var byen plaget med flom. Byen ble flyttet opp på høyden over elva og det er en lang bratt steintrapp opp. 


Portomarin er en trivelig by å overnatte i. Vi lette litt og fant fram til Ferramenteiro. Dette herberget er fra 2006 og er i privat drift. Det har 130 sengplasser i en og samme sal, bare delt opp med en gardin mellom visse antalle senger. I vår del var det 14 køysenger. Stedet har fine, veldig reine sanitæranlegg og gratis bruk av egen internett. En kan også leie pc. Det var lite pilegrimmer her, så det ble en fin rolig opplevelse å være her. Og det var helt i orden å betale 10 euro for å bo her.



Stempelet viser hvordan den store trappa ser ut fra denne vinkelen.

Selv om vi holdt tempoet oppe så føltes det tungt i dag. Kunne det være fordi vi ikke spise pilegrimsmeny i går? Kanskje brødmat har for lite næringsinnhold. Eller kan det bare være at vi rett og slett er slitne? 

Vi tok en hvil og jeg oppdaget at jeg hadde fått en skikkelig stor vassblemme på den ene stortåa. Hvor kom den fra? Hadde ikke kjent noe som helst på forhånd. Og den ble ikke problematisk resten av caminoen heller. Men det tok lang tid før tåa så ut som før igjen!


Været var overskyet, med bare litt sol, og det føltes ikke særlig varmt egentlig.

Utsikten fra inngangen til herberget. 

Vi tok selvfølgelig en tur rundt i den hyggelige byen. På vei opp til torget passerte vi disse bygningene som inneholdt små butikker på rekke og rad fra svalgangen under buene.


Mange av de viktige bygninger, slik som kirken San Juan ble flyttet opp fra den tidligere byen. Hver stein i kirka ble merket før den ble tatt ned og satt opp igjen. 

Personlig synes jeg nok at dette var lite som minnet om en kirke.

Vi måtte tilbake for å se nærmere på denne spesielle trappa opp til byen, og ta en bilde av brua over elva. 


Dagens meny ble casserolesuppe/linsesuppe fra Galicia, laks/kylling og til dessert vaniljekrem. Vi måtte sikre oss slik at vi virkelig hadde noe å gå på dagen etter!

Forrige etappe              Neste etappe


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar