tirsdag 17. januar 2017

Dag 5: Fra Podlesice til Zarki.


Vi var nå over halvveis på vår vandring i Polen og hadde hatt mange flotte opplevelser. Allikevel skulle det komme til å vise seg at vi faktisk hadde det beste igjen. 



Etter et par timers vandring kommer vi til Zamku Bobolice, et kongelig slott som ble bygget rundt 1350, i kong Kasimir den store regjeringstid. Slottet hadde forskjellige eiere etterhvert og det førte til mange feider. I 1587 ble slottet alvorlig skadet under invasjonen av landområder i Polen. Under den svenske invasjonen i 1657 ble slottet ødelagt igjen og det begynte å forfalle. Under andre verdenskrig ble restene av vegger revet og brukt til å bygge vei. På slutten av det tjuende århundre ble familien Lasezkich oppfordret til å bygge opp igjen denne historiske bygningen av nasjonal interesse. Arkeologiske utgravinger og polske forskere hjalp til slik at det skulle bli så likt det opprinnelige slottet som mulig. De brukte planer, skisser og tegninger, de rekonstruerte bevarte ruiner, det ble brukt bare tradisjonelle materialer, hovedsakelig kalkstein, og de utviklet en spesialmørtel. Allikevel er ikke alle spesialister enige i likheten med det originale slottet, og noen mener det ser ut som et Disneylandslott. Uansett, i september 2011 kunne den offisielle åpningen av Zamku Bobolice finne stede. 

For å komme opp til slottet kan du gå gjennom et berg som ble dannet for 100 millioner år siden, Brama Lasezkich. Formasjonen på dette berget er blitt til etter forvitring og erosjon, og etter tusenvis av år å ha blitt utsatt for påvirkning av vær og vann. I flere år var berget skjult under busker og kratt. Da de skulle grave fram berget fant de også et tykt lag med søppel over stedet. De fant også en trapp opp til hullet som var hugget i berg, trolig en sti fra landsbyen til slottet. Navnet har berget fått etter de nåværende eierne av slottet, brødrene Lasezkich. 

Brama Lasezkich.


Zamku Bobolice med berget Brama Lasezkich til høyre.


Zamku Bobolice.


Jura-området er fullt av slott, mange av dem er nå ruiner. Bare et par kilometer etter Zamku Bobolice, like før vi kommer til landsbyen Mirow, kommer vi til Zamek w Mirowie. Også dette slottet er fra midten av 13. hundretallet og dermed bygget i tiden til kong Kasimir den store. Men det antas at det allerede da var et slott her som var bygget av tre og jord. Slottet ble, som Zamku Bobolice, sterkt ødelagt under den svenske invasjonen, forsøk på reparasjoner ble mislykket og det ble forlatt i 1787. Lokalbefolkninga benyttet seg av byggematerialer fra slottet og det ble ytterligere ødelagt. Familien Laseckich har også kjøpt Zamek w Mirowie og det er meningen å gjøre også dette tilgjengelig for turister. 

Zamek w Mirowie.



Etter Zamek w Mirowie hadde vi en knapp mil igjen av dagen. Da gikk vi på en brei asfaltert sykkelvei. Igjen viser det hvor fint utbygget fritidsmuligheter det er i dette området. 


21 kilometer etter at vi startet i Podlesice var vi i Zarki. Der ventet det oss et rom på det nye og moderne Przystan Lesniow. Her spiste vi den beste lunchen vi hadde hatt så langt på vår tur. Senere på kvelden skulle det også bli en utmerket middag her. 


Fra et av vinduene våre på Przystan Lesniow så vi rett på kirken Sanktuarium Matki Bozej Lesniowskiej. 


Vi vandret litt rundt på området til Sanktuarium Matki Bozej Lesniowskiej. Det rant vann i en liten bekk og det var en stor gressplen med mange benker. Vi fikk en fornemmelse av at det kanskje var hellig vann i bekken ettersom så mange vasset i den, og i tillegg hentet vann i flasker. Vi prøvde å spørre folk i nærheten, men de forsto ikke engelsk. Etter en stund kom en kvinne med to barn til oss og spurte om det var vi som var fra Norge. Hvordan hun visste det aner vi ikke, men hun fortalte at folk hadde fortalt henne at vi var ute etter informajon. Det er mange polakker som bor og jobber i Norge, og også her på Frøya, så noen måtte ha hørt at vi snakket sammen og forstått hvor vi kom fra. Nina, som dama het, var engelsklærer fortalte at hun nettopp hadde sendt mannen sin til jobb i Tyskland. Hun sa også at dersom vi visste om noen som trengte guiding her så måtte de bare ta kontakt, hun gjorde det gjerne. Hennes drøm var å åpne et lite overnattingsted for turister. Jeg har hennes emailadresse så dersom du skal i dette området er det bare å ta kontakt. 

Historien om Sanktuarium Matki Bozej Lesniowskiej er om et reisefølge som i 1382 stoppet her på vei tilbake fra Russland og som skulle til Częstochowa. Sommeren var varm, de var tomme for vann og de var slitne. Plutselig kom det vann opp fra jorda da hestene begynte å sparke i grunnen, og dermed ble dette en hellig vannkilde. I takknemlighet bestemte prins Wladyslaw Opolczyk, som ledet reisefølget, at det skulle bygge et kapell på dette stedet. Det skulle være i tre, men opp gjennom årene har kirka blitt til det den er i dag. I 2006-2007 ble det åpnet for 40 forskjellige velsignelser, fordelt på 80 dager i året. De mest populære er disse: Første søndag i måneden fornyer ektepar sine løfter, andre søndag velsignes barn, i den tredje familien og i den fjerde gravide. Dersom det er en femte søndag i måneden velsignes alle de tilstedeværende i kirka. Vi var der på den fjerde søndagen i august. 

Nina fortalte at mange som ønsker å besøke Sanktuarium Matki Bozej Lesniowskiej synes det store trekkplasteret Jasna Gora i Częstochowa blir for kommersielt. De velger heller å dra hit, også folk fra Częstochowa. Vi fortalte om alle de fine slottene i områdene vi har gått innom, og da ble vi fortalt at intensjonen da disse ble bygget var at en skulle se det ene slottet fra det andre. Vi tror det så gjerne, selv om ikke vi var innom alle. 

Det grønne huset over den hellige vannkilden på vei inn til kirkeområdet. 


Vannkilden hvor folk henter seg hellig vann i flasker.


Det hellige vannet renner i en liten bekk gjennom det fine grøntområdet. 


Det var veldig mye folk her, de satt på benker ute, de sto i kø for inne i den nydelige kirken var det fullt. Messen kunne høres over hele området. 







I 1994 ble det frittstående klokketårnet bygd. 



Takmaleri.


Oppsummering av dagens rute (kartet under): 
Fra Podlesice gikk ferden langs den mest tydelige striplete røde ruten rett nord, til vi kom til slottet Zamku Bobolice. Resten av dagen gikk vi nesten rett rett vestover.


fredag 13. januar 2017

Dag 4: Fra Podzamcze til Podlesice.

Da vi kom til hotellet i Podzamcze kvelden før holdt en mann på å male opp korset du ser på bilde under. Morgenen etter var arbeidet gjort. 


Det ble en veldig fin dag på vandring, både gjennom skog, i åpent landskap og langs vei med asfalt. Men også i dag opplevde vi endel løs sand. Vi oppfatter polakkene som trivelig og hjelpsomme folk. Da vi i dag gikk en lang strekning langs vei så vi en bil som stoppet flere steder og en mann gikk ut for å se til epletrær langs veien. Da vi nærmet oss plukket han flere epler som vi absolutt skulle ha. Hyggelig :)




Okiennik Wielki er lett å se når vi passerer. Klippen er omtrent 50 meter høy, veldig bratt og glatt og har et hull som har en diameter på 7 x 5 meter på toppen. I følge historikere var det ved foten av klippen en befestet borg i det 12. - 13. århundre, bygget i tre. Nedenfor hullet er det to innganger til en 9 meter lang hule hvor det er funnet flintredskaper. Klippen har nå blitt et populært klatremål, og vi så flere som var på vei både opp og ned. 
Okiennik Wielki.


Okiennik Wielki.


Da vi passerte tettstedet Piaseczno fikk vi en mistanke om at vi var litt på villspor. Men da vi kom til en parkeringsplass der flere familier holdt på å ordne seg til for fritidsaktiviteter ble vi fortalt at vi bare måtte snu og gå en kort strekning tilbake. Snart gikk vi forbi flere klatrere, dette er tydelig et område der folk liker å oppholde seg. 


Vi tok en liten avstikker rundt Zamek Bakowiec. 


Dagens etappe var på under 19 km, og vi spiste først lunch da vi var fremme på Hotel Ostaniec i Podlesice. Vi visste på forhånd at vi ville få et fint opphold her, det var pga dette hotellet vi hadde tatt med badetøy i sekken.



Med 27 grader ute, og full sol, var det virkelig deilig å få en ettermiddag i hagen på hotellet. Og på kvelden benyttet vi oss av wellnessavdelingen. 




Restauranten var stengt denne kvelden pga bryllup. Ettersom vi spiste middag i et rom som hadde samme bar som bryllupsgjestene (en åpen luke til festsalen) ble det en veldig støyende middag. Polakkene er ikke bare hjelpsomme og hyggelige, de kan også å feste! Men anda smakte utmerket.


Oppsummering av dagens rute (kartet under): 
Fra Podzamcze gikk ferden langs den mest tydelige striplete røde ruten, i retning omtrent rett nordover. I Zerkowice svingte ruta mer vestover før det igjen gikk nordvest. Like før vi var framme i Podlesice forlot vi den røde ruta og fulgte en sort rute inn. 


tirsdag 10. januar 2017

Dag 3: Fra Olkusz til Podzamcze.

Så var det om å finne igjen den røde vandreruten etter å ha avbrutt den kvelden før fordi det ble en altfor lang dag. Etter omtrent tre kvarter, langs en hovedvei med ikke altfor mye trafikk, nærmet vi oss Rabzztyn og vi var igjen på riktig vei.

Det er mange slott i dette området og ganske fort kom vi til enda et, eller rettere sagt ruiener av et slott. Det opprinnelige Zamek w Rabsztynie er nevnt i det 13. århundre. Rundt år 1600 ble det bygget et to etasjes palass med 40 rom ved siden av. Det var en svensk hær som ødela slottet, og det ble ikke bygd opp igjen.


Enda et eksempel på gode opplysninger når du vandrer i denne delen av Polen. 



I Jaroszowiec går vi forbi kirka Sanktuarium NMP Wspomozenia Wiernych. Vi opplever og ser så mye fantastisk på våre reiser, og jeg sier nok ofte at ting er noe av det vakreste jeg har sett. Og her er enda et eksempel på det! Utenfor kirka står en statue av pave Johannes Paul II. Det er når du kommer inn at du ser hvor fin denne kirka virkelig er. For en som er glad i farger blir du fort fasinert av alle vinduene som består av fantastiske fine glassmalerier. 









Jesus dør på korset. 


Jesus tas av korset.                                                         Gravlegging.


Jesus dømt til døden.                                           Jesus mottar korset.      



Møte med mor. 


Simon hjelper Jesus med å bære korset. 


Weronika tørker ansiktet til Jesus. 




Jesus trøster kvinnene. 


Fra Jaroszowiec går den røde veien vi følger sammen med en gul veiviser. I Golczowice tar vi en litt annen vei. Vi forlater de røde og følger bare de gule merkene til vi nesten er framme ved dagens mål, Podzamcze. Været er fint i dag også, det var meldt hele 23 grader. Sola skinner gjennom bladene på alle trærne og gir bakken spennende solflekker. 


Etter det vi forsto var dette jernbane til gruvedrift i området. 


Vi oppdager etterhvert at skogsbunnen består av løs sand og som dermed gjør at det blir veldig tungt å gå. Det var en del av dette enkelte steder i de polske skoger. Nå var vi i skog som minnet mye om det vi har hjemme, og det var ikke den meste spennende etappen kan du si. 



Da vi passerer et lite vann i nærheten av Kwasniow Gorny hører vi veldig til spetakkel. Det må ha vært traner med voldsomme trompetlyder. Det er så fint her og vi ser flere små og større hus som vi tenker må være feriehus. 




Vi har enda omtrent fire timer igjen før vi kan ta kveld i Podzamcze. Heller ikke i dag har vi vært flinke nok til å få i oss mat underveis. Vi hadde bare et par bananer og litt peanøtter i sekken, og det var først da vi var så godt som framme i Podzamcze vi spiste.

Hotel Pod Figura. 


Oppsummering av dagens rute (kartet under): 
Litt på tryss og tvers fra Olkusz, litt mot nordøst den første mila til Jaroszowiec, så rett nord i en mil til, før vi gikk nordvest til Podzamcze som ligger like øst for Ogrodzieniec. 


Dagens etappe på endomondoen, 28 km.