lørdag 24. september 2016

Dag 3: Fra Castilblanco de los Arroyos til Almaden de la Plata.

På to av de tidligere pilegrimsturene våre hadde vi bodd på herberger, på den tredje vandringen hadde vi bodd på hostal og hotell. Sist natt på det kommunale herberget i Castilblanco de los Arroyos skulle bli den verste vi noensinne har hatt på en sovesal. Det var forferdelig mye snorking og andre kroppslyder ;) Det var ikke mulig å få sove, noe som hørtes ettersom det var mye knirking av senger. Folk fant ikke roa, det var for mye støy. Klokka syv måtte alle sammen opp, vertene av herberget sørget for det. Også her må du huske å ha mat og drikke med deg i sekken før du drar fra byen. Generelt gjelder dette hver dag på Via de la Plata, men jeg minner deg på det alikevel. For har du glemt det får du problemer.


Dagen startet med å gå langs asfaltert vei, men det var heldigvis mulig å gå på sand langs veisiden. Lite trafikk var det også. 


Etter 17 kilometer svingte caminoen av fra veien og inn i nasjonalparken Parque Natural Sierra Norte de Sevilla. Resten av dagen gikk vi gjennom denne parken og det var bare helt fantastisk. Så stille og rolig, og nydelig natur. Eneste som jeg ikke likte, men som Steinar synes er spennende, var at vi så en stor slange. Vi spiste lunchen vi hadde i sekken ganske snart, og vi ble hilst på av et par politifolk som kjørte sakte forbi. Ellers var det ikke lov for trafikk her. 

Her svinger caminoen inn i Parque Natural Sierra Norte de Sevilla. 


Vi er generelt altfor lite flink til å ta pauser når vi går. Det er ikke fordi vi skal være de første som kommer fram til dagens mål, men vi har ikke ro i baken til å sitte stille. Da vi derimot kom til det fredelige stedet du ser på bilde under tok vi en liten pause. De store steinene, som egentlig er ment for å på for å komme over elver når det er mye nedbør og det fosser over, passet utmerket til å sitte på. I dag var det ikke mer vann enn at vi bare brukte de aller siste steinene for å komme tørrskodd over. Det skulle bli verre senere. Enkelte steder skulle vi oppleve at alle steinene var helt under vann. Vi måtte over seks slike elveleier denne dagen, men det gikk greit alle seder. 





På bilde over har våre trette bein nettopp gått opp en monsterbakke. Kort, men bratt. Og rett der nede på andre siden ligger Almaden de la Plata.


Det ble en lengre dag i dag, og først etter 3 mil var vi framme i Almaden de la Plata. Et rom på Casa Concha ventet på oss. Det går an å spandere på seg en ordentlig overnatting når et dobbeltrom koster litt over 300 kroner. Riktignok uten frokost denne gangen, men alikevel. Utenfor hostelet satt to damer som vi skulle bli bedre kjent med etterhvert. Særlig den ene, Janet fra New Zealand, skulle vi ha mye med å gjøre. Men nå utvekslet vi bare noen erfaringer fra dagens etappe, som vanlig er blant pilegrimer. 



Det var problemer med toalettet på vårt rom, men da vi varslet fra tilkalte vertinnen hjelp med det samme, og før vi visste ordet av det var alt i orden. Utenfor rommet vårt var det en patio hvor det var fint å sitte. Savnet bare noen bedre stoler å sitte på ;)


Også på taket av denne byens kirke var det storkereir. 


torsdag 22. september 2016

Dag 2: Fra Guillena til Castilblanco de los Arroyos.

Andre dagen på caminoen skulle bli en kort vandring, bare 18 km. Det startet med å gå langs asfaltert vei. Etter 3 km lurte vi på om vi hadde gått feil. Den gule pilen viste vei rett til venstre, gjennom en port som sto åpen og inn på et inngjerdet fabrikkområde. Når vi ser på google kart i ettertid kan det sees ut som vi kunne tatt av veien litt før og kommet litt tidligere inn på grusvei, men vi ville uansett ha kommet inn på samme vei igjen ganske fort. Da vi nådde grusveien skulle den føre oss gjennom et fantastisk fint område, mellom appelsintrær, vinstokker, oliventrær og ville blomster av mange slag. Det var åkerlandskap og noe skog. På de neste 13-14 km så vi nesten ikke et eneste hus, men det ligger iallefall et par fincaer (gårder) i området. Antar det var på en av disse fincaene to menn vi møtte bodde. Den ene kjørte traktor sakte og kikket ned i veigrøta, den andre gikk med en kjepp og løftet på vegitasjon langs veien. Etterhvert fikk jeg øye på noen valper som lå på andre siden av grøfta. Det kunne nesten ikke være noe annet mennene var på let etter, der ute i ødemarka. De hadde nok tilsyn for det sto en boks med vann ved siden av dem. Noen voksen hund så vi derimot ikke. 






Også på denne etappen må du passe på å ha nok mat og drikke i sekken for hele turen. Det er en vannpost på siste halvdel av vandringa, men jeg har lest at det ikke er sikkert at det alltid er vann i den. Den er godt merket og det var ikke farlig å få øye på den. Men vi prøvde den ikke ettersom vi hadde med oss nok vann fra før. 

Det var sol fra skyfri himmel og utpå dagen ble det skikkelig varmt. Den siste halve mila gikk langs vei, men det var heldigvis sti ved siden av veien. Vi hadde ikke bestilt overnatting i Castilblanco de los Arroyos som var dagens mål, og stoppet på det kommunale herberget. Det var kommet endel andre pilegrimer allerede da vi kom, men vi fant en seng hver på en sovesal som hadde 10 køysenger. De danske karene som vi hadde møtt dagen før bodde også her, likeså et tysk par som vi også hilste på da.



Herberget hadde et knøttlite kjøkken og bare to dusjer og to toalett. I tillegg til det rommet vi bodde på var det et mindre rom med 5 køysenger. Altså skulle 30 mennesker dele på dette.


Stedet hadde en stor terrasse, og det var bra det var fint vær slik at vi kunne oppholde oss der. Herberget hadde nemlig ikke oppholdsrom. Dvs dersom det ikke var rom de brukte i første etasje når det var nødvendig. På herberget er det donasjon, du betaler altså det du føler for.


Det var en fantastisk fin utsikt fra terrassen på herberget. Castilblanco de los Arroyos er en hyggelig by med mellom 5000 og 6000 innbyggere. Bebyggelsen består stort sett av bare lave, hvite hus som skal være typisk for dette området. Byen ble grunnlagt i det femtende århundre.




Kirken i Castilblanco de los Arroyos, Iglesia del Divino Slavador, er av maurisk opprinnelse, men ble renovert i det 16.- og 17. århundre. Også på denne kirken, som så mange andre i Spania, er det opptil flere storkereir. Disse fuglene kan ikke være redde for klokkeklang. Kirken har noen flotte keramikkbilder på utsiden. 






mandag 19. september 2016

Dag 1: Fra Sevilla til Guillena.

Vi hadde tatt farvel med Randi og Steinar. Om en treukers tid ville vi møtes igjen, etter planen i Salamanca. Uansett om vi greide å vandre de ca. 50 milene dit, eller ikke, hadde vi tenkt at vi skulle besøke denne byen. Det er ikke noe nederlag å gi seg, men på våre reiser ønsker vi å gå hver en meter på våre føtter, noe vi har klart så langt på våre turer. 

Denne første dagen på Via de la Plata var vi ikke så tidlig ute. Etter å ha spist en god frokost på The Boutike Hostel var klokka blitt ti før vi fikk sekken på ryggen. Så var det bare å legge ivei, med start fra katedralen i Sevilla. Vi peilet oss inn på broa som går over Canal de Alfonso XIII, Puente de Isabell II, ei bro fra 1852.

Sett oppover kanalen fra broa Puente de Isabell II.


Midt på Puente de Isabell II ligger dette bygget. 

Vi kommer til Parroquia de Nuestra Senora de la O, opprinnelig en veldig gammel kirke. Kirka var stor og gata var smal, så jeg måtte ta bilde på skrå for å få med meg mest mulig. Vi gikk inn, tente lys for de vi er glade i og for oss selv, med håp om at vi skulle få en trygg og god vandring. 




Alteret består utelukkende av keramiske fliser, med Jesus fra Nasaret.




De første ca 15 km var det asfalt og vi passerte Camas og Santiponce. Her må du passe på at du har nok vann og evt. mat for resten av dagens vandring. Vi tok en kopp kaffe i Santiponce, og sørget for å kjøpe med oss lunch som vi spiste underveis. Ganske fort etter dette tettstedet var vi endelig blant slik natur som vi hadde lengtet etter.


Heretter gikk caminoen så godt som rett fram. Etterhvert kom vi til vårt første møte med det som skulle bli en gjenganger på hele turen. Mindre eller større bekker som hadde oversvømt veien, og da var det bare å ta av seg skoene og vasse. Vel over møtte vi to danske pilegrimer som satt og tørket føttene sine. 


Tid for lunch. Det er alltid godt, og lurt, å ta av skoene når en har pause. 


Det var godt å komme fram til Guillena etter 23 km. Det var 12 grader da vi startet, nå var det 18, og sola skinte. Vi var godt fornøyd med Hostal Bar Frances. Middagen vi spiste her senere på kvelden var derimot ikke noe å skryte av.



tirsdag 13. september 2016

Sevilla i Spania.

Pilegrimsveien Via de la Plata, eller Sølvveien, starter i Sevilla, og vi hadde på forhånd bestemt oss for å ta to netter der før vi startet vandringen. Dessverre var vi veldig uheldig med været, siste dagen vi var der bøttet det ned med regn hele dagen. Derfor ble det begrenset hva vi orket å se i Sevilla. Men vi vet at vi skal tilbake, og det om ikke altfor lenge. 

Sevilla er Spanias fjerde største by, og dermed en storby. Men mange av de eldre bydelene virker ikke å være så stor. I Sevilla finnes Europas største historiske område, og det er spekket med kirker, kloster, monumenter og mauriske bygninger. Klimaet i Andalucia er slik at regionene kan besøkes året rund.  

Basilica del Patrocinio de Sevilla ble grunnlagt i 1689 og ble renovert i 1755 etter et jordskjelv i Portugal, som også gjorde skade i Spania.



Området Barriro Santa Cruz, eller bare Santa Cruz, ligger sentralt i byen hvor både katedralen og Alcazar ligger. Dette er et gammelt jødisk kvartal med mange trange gater, fine bygninger, restauranter rundt vakre små torg og appelsintrær. Et veldig sjarmerende område. 


I området Santa Cruz ligger også Jardines de Murillo, et stort parkområde med noen enorme trær. Her er også fontener og et minnesmerke over Christopher Colombus. 


Til minne om Christopher Colombus.


Puerta del Leòn, porten inn til Real Alcazar.


Den kongelige residensen i Sevilla, som også brukes av landets monarker i dag, er Real Alcazar de Sevilla med en labyrint av romantiske patioer og frodige hager. Hagene har forskjellige stiler, helt tilbake til maurerne i det 11. århundre og frem til moderne tid. Bygningene er praktfulle, det er søyleganger og saler. Det er rett og slett helt fantastisk å gå her. Ettersom det regnet så veldig da vi var der ble vårt opphold ikke så lenge. Bl.a. gikk det nesten ikke an å gå ut i hagen som skal være så flott. Vårt altfor korte besøk i Alcazar er den største årsaken til at vi har bestemt oss for at vi skal tilbake til Sevilla. Real Alcazar er på UNESCO's verdensarvliste.



Patio de las Doncellas, eller Jomfruenes gårdsplass, er som et eventyr. 









Plassen foran klokketårnet El Giralda og katedralen. 


Plassen foran klokketårnet El Giralda og katedralen. 


La Giralda er klokketårnet på katedralen. 

Vegg i vegg med klokketårnet La Giralda ligger Catedral de Santa Maria de la Sede. Dette er verdens største gotiske katedral og har siden 1987 vært oppført på Unesco's verdensarvliste. Katedralen var opprinnelig en moske, men ble omgjort til kirke etter gjenerobringen av Sevilla fra mauerne i 1248. Ombygningen av katedralen begynte tidlig på 1400-tallet og var ikke ferdig før etter et helt århundre. 

Katedralens klokketårn, La Giralda er opprinnelig moskeens minaret og ble bygget av maurerne midt på 1100-tallet. Tårnet er hele 97 meter høyt og rager over både katedralen og hustakene i nærheten. 

Catedral de Santa Maria de la Sede.


Vi ville selvfølgelig også besøke enorme Plaza de Espana, en av Spanias mest attraktive plasser. Også dette ble, pga regnet som pøste ned, et amputert besøk som vi må tilbake til. Dette området ble bygget så seint som i 1928 for å vise Spanias velmaktsdager. Det er som et Vanezia i miniatyr med sine broer og kanaler. Her kan du også leie båt.
Fontenen Vicente Traver og tre av de fire buede broene. 



Utsikt til fontenen Vicente Traver som akkurat her ikke spruter vann. 


Den siste av de fire buede broene. 



På bilde over kan du skimte noen av 48 benker med bilder laget av fargerike fliser. På bilde under ser du det bedre. Hvert bilde skildrer en provins i Spania. 

Fantastiske fargerike keramikkfliser.

Under vårt opphold i Sevilla bodde vi på The Boutike Hostel som ligger bare 10 minutters gange fra katedralen og Real Alcazar de Sevilla. Dette er også et vandrehjem med sovesaler, og det er et hyggelig miljø der. De har mange gode tilbud som er gratis, som muligheten til å besøke et treningssenter i tillegg til byvandringer. Alle gjester får et glass øl uten å betale for det, og da våre sjåførervenner stakk inn, de bodde på et annet hotell, fikk også de et glass hver! God frokost hadde de også. 


Vi foretrakk å ha vært eget rom istede for å ligge på sovesal.